Oppsummering av Vg2 – kurset i norsk

-          Hvilke emner har vi jobbet med?

o   Romantikken

o   Barokken

o   Islendingsagaer

o   Lest litteratur

o   Litteraturhistorie

o   Middelalderen

o   Nasjonsbygging

o   Norrøn litteratur

o   Renessansen

-          Hva husker jeg av dette?

o   Innen norrøn litteratur husker jeg at vi har gått igjennom for eksempel trymskvida, og vi snakket mye om islendingsagaer. Innen romantikken husker jeg at det er en periode som strekker seg fra 1800 til 1870. Renessansen betyr gjenfødelse, og er et begrep for en tidsperiode og en retning innen kunst og arkitektur. Det kan defineres som en betegnelse på idestrømningene som herjet i Europa mellom det 14. og 16. århundre.

-          Hva har vært den kjekkeste arbeidsmetoden i faget?

o   Den kjekkeste arbeidsmetoden i faget har vært å se film og etter filmen snakke om hva som skjedde og analysere filmen og filmtrekk. Det har også vært greit å få utdelt et arbeidsoppdrag og gå hjem å jobbe på eget ansvar med dette.

-          Hva synes du om å blogge i skolesammenheng?

o   Det å blogge i skolesammenheng har vært greit. Det var en ny erfaring siden det ikke er så mange norsklærer som bruker dette. Det har vært en del arbeidsoppdrag til bloggen, men kan også hjelpe meg senere til eksamen i 3. året.  

Nasjonen Norge

Nasjonalbygging strekker seg fra år 1800 til 1870. Det er en periode hvor i de nordiske land nasjonalbyggingen var en innledning til nasjonalbyggeprosessen. Virkemidler på Nasjonsbygging kan være skapelse av Nasjonalt skriftspråk, skriving av historieverk og skoleverk der nasjonale holdninger ble innhentet.

I denne artikkelen skal jeg snakke om historie, hvor jeg vil nevne blant annet vikingtiden og middelalderen. Jeg vil snakke om litteratur hvor jeg nevner innsamlingsmateriale av eventyr, sagn og folkeviser. Jeg skal også snakke om språk, hvor jeg vil nevne blant annet Ivar Aasen og Knud Knudsen. Til slutt avslutter jeg med kunst, og her vil jeg snakke litt Edvard Grieg og Tidemand og Gude.

Mauritz Hansen innledet Norges første forfatterskap og foregrep de nasjonalromantiske ideene. Han regnes som skaperen av den norske romanen. Han regnes også som skaperen av Norges første bonderoman og av noen, verdens første kriminalroman forfatter.

Henrik Wergeland var også en Norsk forfatter. Han regnes av mange som Norges største lyrikker gjennom tidene. Wergeland er blitt sammenlignet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Wergelands dikt varierer fra dype tanker som diktene: Skapelsen og Mennesket og Messias til barnedikt som for eksempel Den prægtigklædte Sommerfugl.

En annen kjent Norsk dikter var Bjørnstjerne Bjørnson som var kjent for å ta opp arven etter Henrik Wergeland. Bjørnson var også samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teatersjef. Med sine Bondefortellinger fornyet Bjørnson fortellekunsten i Norge. Han grunnla også de borgerlige samtidsdrama, og det var han som skrev de første realistiske problemdramaene.

Henrik Ibsen ble født 1828 og døde 1906. Han var en Norsk dramatiker og lyrikker. Ibsen har hatt veldig stor betydning nasjonalt og internasjonalt. Han blir regnet som det moderne dramaets far. Ibsen har skapt storverk som for eksempel Per Gynt, Folkefiende og Et Dukkehjem. Disse stykkene har hatt stor betydning for folk.

En stor del av Nasjonsbygging var innsamlingsmaterialet innenfor eventyr og sagn. Norske folkeeventyr samlingen var samlet inn av Asbjørnsen og Moe og kalles ofte Asbjørnsen og Moe etter innsamlerne. Denne samling er rekke norske folkeeventyr uten kjent opphavsmann. Asbjørnsen og Moe skrev ned muntlige folkeeventyr som de ble fortalt rundt om i Norge.

En annen del av nasjonsbyggingen er folkeviser. Kjente folkeviser som for eksempel Draumkvedet ble samlet inn av Magnus Brostrup Landstad. En annen kjent folkevise innsamler er Crøger som samlet inn noe av det arbeidet som senere ville utgjøre en del av samlingen til Landstad.

Innen språk var J. S. Wellhaven en viktig brikke. Han regnes som en av de sentrale dikterne i Norsk litteratur under første halvdel av 1800 – tallet. Han var en Norsk lyrikker og litteraturkritikker. Han dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form.

Peter Andreas Munch var en norsk historikker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med middelalderhistorie. Siden han var en av de første ikke – katolikker fikk han tilgang til arkivene i Vatikanet.

Knud Knudsen var språkforsker og norsklærer. Knudsen er kjent som fornorskingen av det danske skriftspråket til det som nå er riksmål eller bokmål.

Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter, han skrev blant annet diktet “Nordmannen”.

Edward Grieg var en norsk nasjonalromantikk komponist. Han er den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag, og i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson og andre kunstnere fra siste del av 1800-tallet, fikk han stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden fram mot unionsoppløsningen i 1905.

Kittelsen var maler, tegner og bokkunstner. Han var illustratør for eventyrene som Asbjørnsen og Moe skrev ned. Han har ganske særlig preget forestillingen om troll og andre naturmystiske vesen.

Hans Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantikkens malere. Han malte bildet “Brudeferd i Hadanger” sammen med Tidemand. Gudes yrkeskarierre fant mye sted i tyskland de siste årene.

Vikingtiden fant sted ca. 800 til 1066e.Kr. Plyndringen av klosteret på Lindisfarne skjedde i år 793, det var da vikingene for alvor dukker opp i Europeisk historie. Det ble mangel på dyrkbar jord, og den enkleste måten å skaffe seg ting på var å plyndre. Vikingene skaffet seg et dårlig rykte blant samtidens kristne Europeere.

Middelalderen er en tidsperiode som varte fra 500 – 1500 e.Kr. Begrepet middelalderen kommer ifra at tidsperioden ligger mellom antikken og den moderne tid. Denne perioden ble sett på som en mørk og stillestående tid, dominert av kirke og religion. Egne meninger om vitenskap og religion ble slått hardt ned på av kirkedømmet. Nå i nyere tid kan vi se at middelalderen også var preget av mangfold og utvikling.

Nasjonsbygging består av historie om vikingtiden og middelalderen. I litteraturen var viktige personer som Mauritz Hansen, Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Asbjørnsen og Moe og Landstad og Crøger sto for innsamling av eventyr, sagn og folkeviser. Innen språket var J. S. Welhaven, P. A. Munch, Knud Knudsen. Innsamlingsarbeidet ble gjort av P. A. Munch og Ivar Aasen. Innen kunsten var det Edvard Grieg, og Tidemand og Gude.

Skrevet av Bjørn Erik Røgenes

Referat – barokken

 “Høyden hall og dybden skal vike,

Jord og himmel falle skal tillike,

hver bjerg og tinde skal slett forsvinne,

men herres minne skal til tusen sinde”.

Forfatteren åpner med en av strofene til Petter Dass mest kjente salme fordi, i motsetning til forrige kapittel, settes fokuset på de høyere makter. Denne epoken regnes i hovedsak fra 1600 – 1700 tallet. Når denne nye epoken bryter frem i historie og kulturhistorie blir det opprør mot den forrige epokens grunnleggende ideer. Renessansen handlet om å sette mennesket i sentrum, dyrket fornuften og kjempet for fri tanke og uavhengig forskning.  Utover 1600 – tallet avløses dette av en sterkere tro på autoritetene. Forfatteren konsentrerer seg om kontrasten mellom renessansen og barokken.  Barokken oppsto i Italia hvor det begynte som en stil i malerkunst, skulptur og arkitektur, men det det spredte seg raskt nordover og ble en egen stil innen litteratur og musikk. Barokken har den samme formen for de klassiske formene som i renessansen, men barokken bryter opp formene og dekorerer og former dem med ulike detaljer, hvor det er en sammenheng at ordet barokk betyr merkelig eller rar. Til slutt kommer det frem at renessansens ideer og idealer, som barokken var en reaksjon på kommer sterkt tilbake i det nye århundret, og kritikken mot religion og kirke dukker opp på ny, heftigere enn noen gang tidligere.

Skrevet av Bjørn Erik Røgenes

Kilder: Grip teksten

Renessansen

Renessansen betyr gjenfødelse, og er et begrep for en tidsperiode og en retning innen kunst og arkitektur. Det kan defineres som en betegnelse på idestrømningene som herjet i Europa mellom det 14. og 16. århundre. Renessansen oppsto på grunn av interesse for grammatikk, retorikk og metrikk. Boktrykkerkunsten ble funnet opp på 1400 – tallet av Johan Gutenberg som førte til at det ble lettere å trykke bøker.

I motsetning til før, hvor sentrum var Gud og det hellige, var renessansetiden mer fokusert på humanismen hvor mennesket og det jordiske sto i sentrum. I denne tidsperioden ble det mange nye oppfinnelser, som for eksempel oppdagelsen av solsystemet og oppdagelsen av at jorden var rund. Disse oppdagelsene snudde opp ned på kirkens verdensbilde, og gjorde at de mistet autoritet.

Renessansen innen språk og litteratur kalles humanisme. Noen norske kjente humanister var Absalon Pedersen Beyer, Peder Clausen Friis og Halvard Gunnarson.

·         Absalon Pedersen Beyer skrev “Om Norgis Rige” der han skildrer hvordan landet hadde mistet styrke og makt under unionen med Danmark. Verket hans ble skrevet i 1567, men ble trykket 200 år etter. Når han skrev så delte han historien inn i ungdom, manndom og alderdom. I Norge var det naturlig for norskfødte forfattere å sammenligne Norges politiske med den svunne storhet.

·        

           Clausen Friis oversatte og bearbeidet Snorres kongesagaer. Han skrev “Norges beskriffulser” der de ulike landsdelene skildres.

·         Halvard Gunnarson fremstilte bibelen på vers. 

Vokterne av Willy Ustad

Vokterne

Ukjente makter

Willy Ustad

Ein bokanalyse av Bjørn Erik Røgenes 2EFT

Innhaldsliste

Forfattaren                                                              side 2

Handlingsreferat                                                   side 2

Komposisjonen                                                      side 4

Personskildring av hovudpersonen               side 4

Bokas tema                                                             side 5

Min meining om romanen                                side 5

Kjelder                                                                      side 7

Forfattaren

Science fiction-romanen ”Vokterne – ukjente makter” er skreve av Willy Ustad og ble gitt ut i 1998 av Cappelen Forlag. Den 98 sider lange boka er den fysste boka i ein serie på to.

Forfattaren Willy Ustad ble fødd i 1946 i Trondheim. Han er mest kjend for å ha gitt ut serien ”Fire søsken”. Han har og gitt ut mange andre bøker, som til dømes ”Ulvetid”, ”For rikets sikkerhet” og ”Den indre krigen”. Mange av bøkene hans er inspirert av hans militære bakgrunn kor han held til i 13 år. Etter kvart begynte helsa hans å bli dårleg og han måtte begynne å tenke på å legge den militære karrieren sin bak seg. Dette gjorde han, og bestemte seg for å bli forfattar.

Handlingsreferat

Vi får på dei første sidene høyre om byen som veks seg bort frå nullsona. I byen bor eg-personen, som vi ikkje får vite namnet på. Innbyggarane på halvøya ble, og fortsett bler, drevi lenger og lenger vekk frå øya ved at dei bygger nye bygg nord for gammal busetjing. Kvifor eller kven driv dei vekk? Ingen veit kva eller kven det er, fordi alle som budde der før har flytta langt vekk eller er døde. Alt dei vet nå er at ingen må våge seg nære halvøya. Etter kvart har innbyggarane flytta seg vekk frå nullsona, og eit gjerde held byen skult og ute av syne for halvøya.

Alt begynner på Kafè Skummel, kor vi blir kjende med eg-personen i forteljinga. Vi blir og kjend med fire eldre menn. Seinare i boka møter vi og moren og venene til hovudpersonen.

Side 2

Det begynner med at eg-personen, ein tenåringsgut, og klassen blir invitert til det gamle kinobygget som skal rives. Bokas hovudperson har alltid vært nysgjerrig på kva som ligg på den andre sida av gjerdet. Han veit at dette er den einaste bygningen som ligg tett inntil gjerdet, så om han skal klare å sjå noko på den andre sida må han snike seg vekk frå klassen og finne ein veg bort til gjerdet og over på den andre sida.

Inne i kinobygget går han bort frå kameratane og klassen, og inn i ein del av kinobygget som det er lenge sidan nokon har oppheld seg i. Gangen ender i ein dør, som igjen fører ut til ein stige på den andre sida av gjerdet. I det guten klatrar ned den gamle stigen, lausnar den. Han er nå på halvøya, utan muligheit til å komme inn i det gamle kinobygget igjen.

Han er nå stranda på den øya som alle flykta frå og som dei framleis er redde for. Ettersom det ikkje er nokon vei tilbake bestemmer han seg for å prøve å kome seg på den andre sida av øya. Fordi mora ikkje likar å køyre i byen, køyrer dei alltid rundt halvøya. Han veit derfor at hovudvegen på den andre sida fører inn til byen. Han bestemmer seg derfor for å prøve og kome seg til den andre sida. I det han går mot midten av halvøya, kommer han seg raskt til  hus som er dekket av mose. Andre hus har rast saman. Fordi det byrjar å bli mørkt bestemmer han seg for å overnatte i eit av dei falne husa. I løpet av natta opplever han merkelege ting. Han finn spor etter fortida, ein gamal rekneskapsbok og han får og kjenne kreftane til dei nærast usynlege, grå skapningane som verken er menneskje eller dyr.

Konflikten i teksten er dei ukjende kreftene på halvøya. Kven er desse nærast usynlege, formløyse og gråaktige skikkelsane som lysar opp, hvesar og hindrar han i å kome framover og tilbake til tryggleiken. 

Side 3

Komposisjonen

Synsvinkelen ligg hos eg-personen. Til dømes ”Men jeg gikk bort fra den, over brua mot den byen som hadde vært, den som var glemt og gjemt”. Eg trur forfattaren valde å bruke eg-person fordi han da får fram følelsane til personen mye meir. Til dømes som når han blir redd, klarar forfattaren å forklare dette mye betre om han brukar den forma. Eg-personen er ikkje forfattaren. Fordi romanen er skreve i eg-form, gir dette oss, lesarane, ein følelse av å vere til stades der det skjer. Romanen utviklar seg naturleg, den byrjar med begynninga og endar med slutten.

Forfattarens måte å skrive boka på synes eg var bra, den passa meg. Han skriv lett og ledig, og teksten var enkel å forstå. Han brukar og mange beskrivingar som gjer at det er lettare å setje seg inn i handlinga.

Personskildring av hovudpersonen

Hovudpersonen er bokas eg-person. Namnet hans blir ikkje nemnt i romanen. Personen blir beskriven som ein tenåring. Han blir beskriven som ein type som likar å sitje aleine og tenkje, men han har og to kameratar. Guten er einebarn og nokon far høyrer vi ikkje om. Moren og guten bor aleine, i ein leilegheit. Byen blir beskriven som den byen som ikkje har den største gjengen og dei største problema. Den blir i staden beskriven som den byen som er roleg og stille. Eigenskapane til personen er at han er veldig nyfiken og det er detta som viklar han inn i alle problema i romanen. Eg-personens forhold til dei forskjellege personane er at han har god kontakt med fire eldre menn på Kafè Skummel. Det er denne kafeen han går til dersom han skulkar skolen, eller bare vil tenkje litt. I byrjinga av romanen er ikkje forholdet mellom eg-personen og dei fire eldre mennene opent. Men etter kvart når du kjem inn i romanen 

Side 4

byrjar personane å få god kontakt. I slutten av boka lovar dei fire eldre mennene og eg-personen at dei ikkje skal røpa en hemmelegheit, hemmelegheita skal berre bli mellom mennene og hovudpersonen.

Bokas tema

Bokas tema er eg-personen som utforskar den forlatne halvøya. Det er et høgt gjerde rundt heile byen som han aldri har sett over. Personen har høyrt mange ulike historier om kva som har skjedd der. Historiene har vore ulike frå gang til gang. Guten bler nyfiken på kva som finnest over gjerdet og kva som har skjedd. Han meiner at dersom han kjem seg over der vil han få svar på alle desse spørsmåla. Mye av handlinga går føre seg på halvøya og gutens møte med dei ukjente kreftene. Samstundes, på den andre sida av gjerdet sit mennene og veit mykje. Men ingen forstår alt. Få seier noko. Dei mistenkjer at det er utanomjordiske vesen som eigentleg alltid har vore der, men som har vist seg for menneskjene enkelte gonger opp gjennom tidene.  Kanskje vil bok nummer to i serien gi oss et nærare svar?

Bokas bodskap trur eg er at forfattaren vil fortelje oss at det kanskje kan vere ting ”der ute” som vi ikkje kan sjå med augo. Kanskje vil han fortelje oss at vi menneskje enno ikkje har svar på alt.

Min meining om romanen

Eg likte romanen fordi den hadde mange spenningstoppar, og fordi den hadde ein del unaturlege ting med. Fint var det og at forfattaren brukte eg-person. Dette fekk meg til å føle det personen i boka følte. Eg synes boka virke litt barnleg i byrjinga fordi den opnar med eit  sjørøvarkart på fysste side. Det å kalla kafeen ”Kafe Skummel” virka og litt barnleg i mine 

Side 5

augo. Etter kvart, når eg fekk lest meir og meir av boka, merka eg at den ikkje var barnleg i det heile tatt. Forfattaren fekk fram mykje spenning og mange uventa hendingar i boka. Han har lykkast med å få fram følelsane til eg-personen ved å forklare dei detaljert.

Denne boka passar til dei som likar litt utanomjordiske ting, personar som er opne for at det kan finnast noko anna ”der ute”. Eg vil anbefala denne boka til ungdommar og litt yngre personar. 

Side 6

Kjelde

Vokterne – Ukjente makter av Willy Ustad

Internett: http://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Ustad

Kva heiter det – bokmål/nynorsk ordliste

Oppgave 4

Oppgave 4

Gruppearbeid om islendingesagaene

Gruppe 4

D.

Forfatteren forteller ikke helt likt om alt, uviktige ting, som reiser, er kortet ned, mens viktigere ting, slik som diskusjoner eller krangler er forklart i detalj. Dette er for at det var lettere å huske store krangler eller diskusjoner, i forhold til kjedelige reiser. For eksempel:

”Kongen takka han for kvedet, kalla til seg fehirden sin og spurde så: ”korleis skal eg løne dette kvedet?” Han svarar: ”korleis vil De, herre?” ” korleis løner eg det,” seier kongen, ”om eg gjev han to knarrar?” Fehirden svarar: ”det er reint for mykje; andre kongar gjev i skaldeløn verdifulle tin, til dømes gode sverd eller gullringar.” Da gav kongen han sine eigne klede, ein kyrtel av nytt skarlak med gullsydd kan og ei kappe fora med ovfint skinn, og ein ring som vog ei mark. Gunnlaud for gåvene og dvalde der ei lita tid, fór så derifrå til Orknøyane.”

Her ser vi at samtalen mellom kongen og fehirden, samt hva kongen ga, er tydelig vist fram, mens reisen til Orknøyene er ikke.

LARS ANDRÉ ØSTEVIK IVARSON

RUBEN BRAADLAND -COPYRIGHT

"Soga om Gunnlaug Ormstunge" er en typisk islendingesaga som har mange likhetstrekk med andre slike sagaer. Eksempel på det er den refererende synsvinkelen, den stadige oppramsingen av navn, kronologien og alle kongene og stedene som blir nevnt.

Dikt er mye brukt i sagaen. Hovedgrunnen er at Gunnlaug er skald, men diktene forteller også veldig mye og hans tanker og følelser, som vi ikke får vite på andre måter. Når han skal fortelle Helga at han har følelser for henne kveder han for eksempel et kvad.

Synsvinkelen er refererende i "Soga om Gunnlaug Ormstunge". Det vil si at vi ikke får vite noe om tankene og følelsene til personene, annet enn det de viser utenpå. Vi ser alt utenfra, og fortelleren er på en tredje person. Det gir den effekten at det som blir sagt virker sant, det blir troverdig. Samtidig er sagaen kronologisk oppbygd. Det er ingen hopping i tid, alt blir fortalt i den rekkefølgen det skjer.

Både synsvinkelen og kronologien er med på å gjøre sagaen mer troverdig. Det høres ut som det som blir fortalt virkelig har hendt, spesielt siden alle kongene som blir nevnt faktisk har eksistert, og handlingen foregår på reelle steder.

RUBEN BRAADLAND -COPYRIGHT

Alle sagaene er skrevet på en særegen måte, med en forteller som holder seg i bakgrunnen. Fortelleren er nøytral, det vil si objektiv, og som regel dømmer forfatteren ikke. Menneskene skildres gjennom det de sier og gjør. Samtalen er viktig, det er på denne måten de blir kjent for oss.

Som for eksempel da Gunnlaug og Ravn slåss om Helga. Ravn er gift med Helga, men har ingen glede av ekteskapet med Helga fordi hun bare vil være hos Gunnlaug. Og Gunnlaug utfordrer til kamp når han sier: ”Du veit at du har teke den kvinna som var lova meg, og såleis sett fiendskap mellom oss. For det vil eg no by deg holmgang.”

I dette eksemplet kan man få greie på hva som har skjedd mellom Gunnlaug, Helga og Ravn gjennom samtalen til Gunnlaug og Ravn. Forfatteren er nøytral og bare ramser opp det som blir sagt. Han legger ikke noen følelser til personene.

Et annet trekk som går igjen i sagaene er nøkternheten. Det fortelles i samme jevne tone, både når det er voldsomme dødskamper eller en vanlig samtale om hverdagslivet. I sagaene overdriver de ikke, de underdriver heller. Et eksempel på nøkternheten finner vi når Gunnlaug og Ravn slåss.

”Gunnlaug hogg omsider til Ravn eit veldig hogg; det tok foten av han. Ravn fall ikkje likevel, men drog seg baklengs til ein stubbe og stødde seg på den. Videre spør Ravn om Gunnlaug kan hente noe å drikke til han. Gunnlaug svarer: ”Svik meg da ikkje om eg hentar deg vatn i hjelmen min”. ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår”.

Bjørn Erik Røgenes

Islendingesagaer

Vi har fått i deadlinesoppgave å skrive en tekst om islendingesagaer, denne oppgaven skal gjøres på 30 min og skal publiseres på denne bloggen.

Fakta om islendingesagaer:

• 40 islendingesagaer.
•  Handlingen strekker seg fra 860 – 1030 år e. Kr.
• Nedskrevet på 1200- og 1300 – tallet.

Handlingen:

• Anonyme opphavsmenn.
• Handler om ulike slekter.
• Vanlige kvinner og menn.
• Handlingen foregår på Island.
• Forskjellige lengder på sagaene.

Synsvinkel:

• Forteller står utenfor handlingen.
• Skildrer personene utenfra.
• Blir ikke fortalt hva personene føler eller tenker.

Komposisjon:

• Personene må ta dramatiske og avgjørende situasjoner.
• Handlingen foregår på mest på Island, men også på:
• England
• Grønnland
• Sverige
• Danmark

Kilder: "Grip teksten" og http://no.wikipedia.org/wiki/Islendingesaga