Nasjonen Norge

Nasjonalbygging strekker seg fra år 1800 til 1870. Det er en periode hvor i de nordiske land nasjonalbyggingen var en innledning til nasjonalbyggeprosessen. Virkemidler på Nasjonsbygging kan være skapelse av Nasjonalt skriftspråk, skriving av historieverk og skoleverk der nasjonale holdninger ble innhentet.

I denne artikkelen skal jeg snakke om historie, hvor jeg vil nevne blant annet vikingtiden og middelalderen. Jeg vil snakke om litteratur hvor jeg nevner innsamlingsmateriale av eventyr, sagn og folkeviser. Jeg skal også snakke om språk, hvor jeg vil nevne blant annet Ivar Aasen og Knud Knudsen. Til slutt avslutter jeg med kunst, og her vil jeg snakke litt Edvard Grieg og Tidemand og Gude.

Mauritz Hansen innledet Norges første forfatterskap og foregrep de nasjonalromantiske ideene. Han regnes som skaperen av den norske romanen. Han regnes også som skaperen av Norges første bonderoman og av noen, verdens første kriminalroman forfatter.

Henrik Wergeland var også en Norsk forfatter. Han regnes av mange som Norges største lyrikker gjennom tidene. Wergeland er blitt sammenlignet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Wergelands dikt varierer fra dype tanker som diktene: Skapelsen og Mennesket og Messias til barnedikt som for eksempel Den prægtigklædte Sommerfugl.

En annen kjent Norsk dikter var Bjørnstjerne Bjørnson som var kjent for å ta opp arven etter Henrik Wergeland. Bjørnson var også samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teatersjef. Med sine Bondefortellinger fornyet Bjørnson fortellekunsten i Norge. Han grunnla også de borgerlige samtidsdrama, og det var han som skrev de første realistiske problemdramaene.

Henrik Ibsen ble født 1828 og døde 1906. Han var en Norsk dramatiker og lyrikker. Ibsen har hatt veldig stor betydning nasjonalt og internasjonalt. Han blir regnet som det moderne dramaets far. Ibsen har skapt storverk som for eksempel Per Gynt, Folkefiende og Et Dukkehjem. Disse stykkene har hatt stor betydning for folk.

En stor del av Nasjonsbygging var innsamlingsmaterialet innenfor eventyr og sagn. Norske folkeeventyr samlingen var samlet inn av Asbjørnsen og Moe og kalles ofte Asbjørnsen og Moe etter innsamlerne. Denne samling er rekke norske folkeeventyr uten kjent opphavsmann. Asbjørnsen og Moe skrev ned muntlige folkeeventyr som de ble fortalt rundt om i Norge.

En annen del av nasjonsbyggingen er folkeviser. Kjente folkeviser som for eksempel Draumkvedet ble samlet inn av Magnus Brostrup Landstad. En annen kjent folkevise innsamler er Crøger som samlet inn noe av det arbeidet som senere ville utgjøre en del av samlingen til Landstad.

Innen språk var J. S. Wellhaven en viktig brikke. Han regnes som en av de sentrale dikterne i Norsk litteratur under første halvdel av 1800 – tallet. Han var en Norsk lyrikker og litteraturkritikker. Han dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form.

Peter Andreas Munch var en norsk historikker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med middelalderhistorie. Siden han var en av de første ikke – katolikker fikk han tilgang til arkivene i Vatikanet.

Knud Knudsen var språkforsker og norsklærer. Knudsen er kjent som fornorskingen av det danske skriftspråket til det som nå er riksmål eller bokmål.

Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter, han skrev blant annet diktet “Nordmannen”.

Edward Grieg var en norsk nasjonalromantikk komponist. Han er den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag, og i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson og andre kunstnere fra siste del av 1800-tallet, fikk han stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden fram mot unionsoppløsningen i 1905.

Kittelsen var maler, tegner og bokkunstner. Han var illustratør for eventyrene som Asbjørnsen og Moe skrev ned. Han har ganske særlig preget forestillingen om troll og andre naturmystiske vesen.

Hans Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantikkens malere. Han malte bildet “Brudeferd i Hadanger” sammen med Tidemand. Gudes yrkeskarierre fant mye sted i tyskland de siste årene.

Vikingtiden fant sted ca. 800 til 1066e.Kr. Plyndringen av klosteret på Lindisfarne skjedde i år 793, det var da vikingene for alvor dukker opp i Europeisk historie. Det ble mangel på dyrkbar jord, og den enkleste måten å skaffe seg ting på var å plyndre. Vikingene skaffet seg et dårlig rykte blant samtidens kristne Europeere.

Middelalderen er en tidsperiode som varte fra 500 – 1500 e.Kr. Begrepet middelalderen kommer ifra at tidsperioden ligger mellom antikken og den moderne tid. Denne perioden ble sett på som en mørk og stillestående tid, dominert av kirke og religion. Egne meninger om vitenskap og religion ble slått hardt ned på av kirkedømmet. Nå i nyere tid kan vi se at middelalderen også var preget av mangfold og utvikling.

Nasjonsbygging består av historie om vikingtiden og middelalderen. I litteraturen var viktige personer som Mauritz Hansen, Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Asbjørnsen og Moe og Landstad og Crøger sto for innsamling av eventyr, sagn og folkeviser. Innen språket var J. S. Welhaven, P. A. Munch, Knud Knudsen. Innsamlingsarbeidet ble gjort av P. A. Munch og Ivar Aasen. Innen kunsten var det Edvard Grieg, og Tidemand og Gude.

Skrevet av Bjørn Erik Røgenes