tirsdag 30. november 2010

Referat – barokken
 “Høyden hall og dybden skal vike,
Jord og himmel falle skal tillike,
hver bjerg og tinde skal slett forsvinne,
men herres minne skal til tusen sinde”.
Forfatteren åpner med en av strofene til Petter Dass mest kjente salme fordi, i motsetning til forrige kapittel, settes fokuset på de høyere makter. Denne epoken regnes i hovedsak fra 1600 – 1700 tallet. Når denne nye epoken bryter frem i historie og kulturhistorie blir det opprør mot den forrige epokens grunnleggende ideer. Renessansen handlet om å sette mennesket i sentrum, dyrket fornuften og kjempet for fri tanke og uavhengig forskning.  Utover 1600 – tallet avløses dette av en sterkere tro på autoritetene. Forfatteren konsentrerer seg om kontrasten mellom renessansen og barokken.  Barokken oppsto i Italia hvor det begynte som en stil i malerkunst, skulptur og arkitektur, men det det spredte seg raskt nordover og ble en egen stil innen litteratur og musikk. Barokken har den samme formen for de klassiske formene som i renessansen, men barokken bryter opp formene og dekorerer og former dem med ulike detaljer, hvor det er en sammenheng at ordet barokk betyr merkelig eller rar. Til slutt kommer det frem at renessansens ideer og idealer, som barokken var en reaksjon på kommer sterkt tilbake i det nye århundret, og kritikken mot religion og kirke dukker opp på ny, heftigere enn noen gang tidligere.

Skrevet av Bjørn Erik Røgenes
Kilder: Grip teksten

tirsdag 23. november 2010

Renessansen

Renessansen betyr gjenfødelse, og er et begrep for en tidsperiode og en retning innen kunst og arkitektur. Det kan defineres som en betegnelse på idestrømningene som herjet i Europa mellom det 14. og 16. århundre. Renessansen oppsto på grunn av interesse for grammatikk, retorikk og metrikk. Boktrykkerkunsten ble funnet opp på 1400 – tallet av Johan Gutenberg som førte til at det ble lettere å trykke bøker.

I motsetning til før, hvor sentrum var Gud og det hellige, var renessansetiden mer fokusert på humanismen hvor mennesket og det jordiske sto i sentrum. I denne tidsperioden ble det mange nye oppfinnelser, som for eksempel oppdagelsen av solsystemet og oppdagelsen av at jorden var rund. Disse oppdagelsene snudde opp ned på kirkens verdensbilde, og gjorde at de mistet autoritet.

Renessansen innen språk og litteratur kalles humanisme. Noen norske kjente humanister var Absalon Pedersen Beyer, Peder Clausen Friis og Halvard Gunnarson.

·         Absalon Pedersen Beyer skrev “Om Norgis Rige” der han skildrer hvordan landet hadde mistet styrke og makt under unionen med Danmark. Verket hans ble skrevet i 1567, men ble trykket 200 år etter. Når han skrev så delte han historien inn i ungdom, manndom og alderdom. I Norge var det naturlig for norskfødte forfattere å sammenligne Norges politiske med den svunne storhet.
·        
           Clausen Friis oversatte og bearbeidet Snorres kongesagaer. Han skrev “Norges beskriffulser” der de ulike landsdelene skildres.

·         Halvard Gunnarson fremstilte bibelen på vers.